mandag 26. januar 2009

8 dagers erfaringer

Nå har det gått 8 dager siden eg ankom Rio de Janeiro, og de har gått sykt fort samtidig som eg føle eg har vært lenge vekke fra Norge (det e vel kanskje ofte sånn når en reise?) ! På flyplassen blei eg henta av Marilucia og Nilson som begge jobber på Instituto Bola Pra Frente (der eg sga ha praksis) og eg merka fort at portugisisken min va litt mer begrensa enn det eg hadde trodd. Itte ca 40 min taxitur og høljeregn ankom me Leblon, som e den bydelen eg bor i nå, og me blei møtt av min 58 år gamle romvenninne, Marines. Dagen ittepå tok Nilson og Marilucia med meg på en liten sightseeing i byen. Det va godt å kjenne lukten av brasiliansk luft, høre portugisisk og å gå med havianas (slipperser fra Brasil) igjen. Me dro og te språkskolen som eg sga gå på (den fyste måneden her i Rio sga eg konsentrere meg mest om å lære språget ennå mer).



Vel, de fyste dagene va litt ensomme sjøl om eg heile tiå møtte nye folk. Det tar litt tid å bli ordentlig kjent med någen og har vel ikkje blitt det heilt ennå, men eg tar ein dag om gangen. Siden eg reise aleina, bor med ei eldre dame og ein mann, og har privat lærer i portugisisk e det litt begrensa kor mange eg blir kjent med på min egen alder. Eg vurderer å flytte til en annen leilighet, ikkje fordi eg ikkje trives her, men fordi det ekje liga sosialt som å bo med folk på min egen alder. Eg har vært på visning i ein leilighet som ligge ved Copacabana. Det e 5 stundenter som bor der, brasilianske og utlendinger, gutter og jenter. Kjempehyggelig heile gjengen, og leiligheten e veldig fine, men den ligge rett ved ein favela så e ennå litt usikker. Hu som bodde der sa at hu hadde hørt skyting fleire ganger (en må regne med det når en bor ved en favela), men hu meinte at det likevel va veldig trygt.

Ellers har eg vært på kafe med ei som eg møtte på den brasilianske ambassaden i Norge, som ein dag sga ta med meg te et mødrehjem som hu jobba som frivillig på (glede meg!!!). Eg har begynt med språkkurs hos ein kule fyr med hestehale, vært med på graduationparty, dansa ute på byen, pugga gloser, gått turer og prøvd å bli kjent med byen. Føle at eg allerede har ein gode oversikt øve kor de forskjellige stedene e i denne byen. Eg klare i alle fall komma meg fra a-b.


I går va fyste gangen eg spelte volley på strandå. Har regna ein del, så har ikkje hatt muligheden te det før (uten om ein dag tidligere, men då turte eg ikkje spør någen om eg kunne bli med). Va fantastisk!! Ein som hette Pelé har ein beachvolleyskole her på strandå. Egentlig ville han at eg sko betale rundt 300 kr i måneden for å bli med, men når han hørte at eg va i Brasil for å jobbe med et sosial prosjekt, så insisterte han på at eg ikkje sko betale någen ting. Ein utrolig kule type, med verdens styste smil og tannregulering. Strendene kryr av volleyballnett, og nettet til Pelé e tilgjengelig i helgene for alle som vil spele. Her møtte eg blant annet ein fra Østerrike, ei fra Sverige (ja det e ganske mange utlendinger som meg her), og to brasilianske som spele for å bli proffesjonelle.


Kontrastene her i byen e enormt store. Nå bor eg i ein av de fineste strøkene med designerbutikker og priser som ligner litt på de norske. Copacabana (som eg kanskje sga flytte te) e litt mer annerledes. Her e det flere uteliggere, tiggere, men og mer liv og røre (på ein positiv måte, og dette e kun mitt inntrykk). I går, mens eg satt på ein bar ved Copacabana, såg me ein gutt/mann (min alder ca) som gravde ei grop i strandsanden. Va utrolig nysgjerrig på ka han sko me den gropå. Itte å ha gravd ca 20 min fant han ein strandstol og ein parasoll som han lånte av baren, satte stolen i gropa, la parasollen over og dekket til med någen tepper sånn at ikkje någe lys sko komme ned til gropen. Så satte han seg nedi for å sove. Kreativt! Men og trist å se at det faktisk e realiteten for veldig mange her i Rio, at de ikkje har någe hjem.