Me, (Heraika, Eduardo og eg) rusle neroeve gadaa, krysse elva som e svart av soeppel, hilse paa et par folk som Eduardo kjenne. Han har vokst opp i omraadet, og det virke som han har oversikt oeve alle smaagader og kroker her. Det finnes et adressesystem, og me har faatt oppgitt ein adresse. Men uten Eduardo hadde det vaert mye vanskeligere og tidkrevende aa finna fram te ein adresse her i omraadet. Ingen skilt eller gatenummer aa se.
Me passere et par hester som forsyne seg av gras fra et en liden flekk midt i ”boligomraadet” Den eine hesten sove, eller han staar i alle fall der med oeynene lukket. Kanskje slaatt ut av varmen som i dag syns aa ta ekstra godt i. Itte 5 min sakte gange tar me inn te hoyre i ei smal gaagade og komme plutselig veldig tett inn paa familielivet te folkene som bor her. Gadaa foere oss te slutt te ein familie, et hushold, paa 10 stk. Fira barn lege udenfor inngangsdöraa.
For under en uke siden doede en tidligere elev her paa Insituto Bola Pra Frente av tuberkolose. Sosialarbeideren her (Heraika) har blitt bedt om aa ta et hjemmebesoek for aa hoere om det e naage me kan hjelpa med. Besoeket vare over ein time. Me har kamera med for aa ta bilde som sga sendes te forskjellige firmaer som stoette Instituto Bola Pra Frente, for aa dokumentere arbeidet som drives. Det foeles rart aa skulle ta bilde i denne sammenhengen. Men ungene oppdage fort kameraet og begynne aa leke med det paa egenhaand.
Fleire i familien har hatt tuberkolose. Heraika, sosialarbeideren understreker kor viktig det e at alle i familien drar te helsestasjonen for aa faa seg undersoekt. De skal gjoere det neste dag.
Denne familien bor i en ”leilighet” som e veldig fuktig. Me tar ein tur inn for aa se. Det e tre smaa rom kor alle 10 fordele seg paa. Moerkt, fuktig og trangt. Kirken som familien tidligere gjekk i har sagt at de oenske aa hjelpe med aa finne et bedre bosted te de. Moren fortelle med begeistring kor godt det skal bli, om det gjoer seg mulig.
Paa vei hjem fortelle Eduardo oss at foreldrene i hjemmet doper seg. Naar eg spoer han kossen han vet det, seie han at det e naage som ”alle” i omraadet vet.
dette var fint å lese, anja. trist, men fint, og du og dere gjør dagene bedre for noen. Gleder meg til sånn til å besøke deg, Anja!
SvarSlettSom aasne har sagt det var trist aa lese men samtidig bra. Takk for at du delte den med oss. Haaper du forsette aa ha det bra :) klem
SvarSlettJanelle
Hei hei Anja.
SvarSlettSå morsomt å lese gjennom bloggen din. Jeg har akkurat kommet hjem fra Afrika og Ghana. Har hatt et fantastisk opphold og praksis sammen med Mari Lise. Vi har opplevd mye spennende og kommer til å huske dette for alltid. Internett-tilgangen har vært så som så der nede, derfor har jeg først hjemme i Norge fått tid til å se på din blogg. Flott blogg! Ønsker deg en fantastisk tid videre i Brasil - lykke til med innspurten! Varm klem fra Janne
Hei Anja!
SvarSlettDet var kjekt å finne bloggen din og lese om det viktige arbeidet du er med på i Brasil. Hjertet mitt hoppa litt ekstra da jeg hørte om det savna flyet - da tenkte jeg på deg! Men nå veit jeg at du skal være i Rio til juli. Ønsker deg alt godt, kjære deg.
Fra torstein