...: Mine kjære kollegaer

Eg blir imponert øve måden mange av mine kollegaer har tatt meg i mot på. Alltid någen som spør kossen det går, som e oppmerksom når eg har vært vekke fordi eg har vært syk, som følge meg te togstasjonen for å lære meg veien, som kjøpe brus og kjeks for å ta ein pause, som under lunsjpausen begynner å danse og synge og drar meg med for at eg ska vise min haltende samba. Mine kollegaer som gir meg cd med brasiliansk musikk fordi de har funnet ut at eg e for lite oppdatert. Eller som samle inn penger uten at eg vet det for å kjøpe smertestillende medisiner fordi eg har vondt. Eg lige varmen te mine brasilianske kollegaer. Måten å hilse på kver morgen og ta farvel på når arbeidsdagen e slutt med kyss på kinnet og ein gode klem. Og sjøl om det av og te kan ver litt irriterende at mange tulle med min portugisiske uttale eller navnet mitt Anja (som betyr engel på portugisisk) så syns eg innerst inne at det e litt kjekt. Eg føle meg inkludert!

Eg har allerede blitt veldig glae i mine kjære kollegaer. Det finnes mange måder å vise omsorg på. Et smil, en hilsen, en klapp på skulderen en god klem. Eg svømme i omsorg på jobben og det føles godt!

Eduardo og Nilson itte ein lange dag på jobb.

På jobben får me servert frokost og lunsj kver dag som disse to herlige damene lage te oss.

Kver onsdag e det spesiallunsj. Det vil sei at alle ansatte samles til ekstra god lunsj, langbordet blir dekket med kvite duker og direktør Susana forteller siste nytt i Bola Pra Frente.

Susana, direktør i Bola Pra Frente

Heloisa sin 18 års dag!! Her e me på jobb, klokkå e 18, alle e nydusja og me sga ut og spise pizza for å feire. Damen i midten e Graça, hu e sykepleier og tar vare på barna (og ansatte) som skade seg eller blir syke. Nydelige dama!